 |
.. for bedre lyd!
|
|
|
.. for bedre lyd!
|
Litt mer om Mastering og noen av de vanligste fallgruvene:
Det finnes nå en rekke programmer som er alt-i-ett løsninger for en
kjapp hjemmeMastering. Overdreven bruk av slike løsninger og limitere
florerer i hjemme-studioene. Slike programmer og prosesser er først og
fremst kommet som en direkte respons på jaget etter maksimum signalnivå
som er dominerende i dag. Volumet er imponerende i et halvt minutt før
hjernen er tilvendt. Deretter er det bare kvaliteten som teller. I
de aller fleste lyttetester kommer låter med større dynamikk bedre ut
enn låter som er skamløst komprimert. Prøv selv! Det viktige er at det
subjektive nivået må være stillt likt på begge låtene. En annen effekt
er at volumet hos brukeren faktisk blir høyere om ikke låten er helt
flatklemt. Om en låt spilles med alt for høy typisk moderne CD lyd må
brukeren skru ned volumet for å kompensere. Spilles samme låten med
stort dynamisk område, som på film, skrur derimot brukeren volumet opp!
Hva foretrekker du?
En typisk myte i denne forbindelse er å komprimere for å gi
radio-vennlig lyd. Det funker ikke å klemme lyden på lyden på forhånd
og det er heller overhodet ikke nødvendig. Det som skjer er at
radio-stasjonene selv komprimerer alle låtene! Har låten stor og fin
dynamikk i utgangspunktet blir den fortsatt skvist så det holder på
radioen, men det høres bedre ut enn om det er enda flere lag med
kompresjon lagt inn på forhånd. De dynamiske låtene som går ut på
eteren låter stort sett bedre. Ta gjerne en kikk på denne utmerkede
artikkelen: What happens to my recording when it's
played on the radio? - av Foti fra Omnia Audio og Robert
Orban, produsenter av industri-standarderne innen radio-prosessorer.
Om toppene av musikken er flatet ut skaper det en rekke problemer
lenger ned i rekkene. Informasjonen som mistes i å klemme toppene er
slettet for godt. Det blir en lang rekke bytes med lik verdi, en flat
strek. De typiske radio-stasjon prosessorne flytter på fasen i
signalet. Dette gir et par dB ekstra signal påvokal, spesielt mannlige
stemmer, men det betyr også at bølgene til musikken blir flyttet. Det
samme skjer i alle vanlige EQ'er, de forsinker eller dytter på deler av
bølgen for å endre volumkurvene på spesifike frekvenser. Vreng på
toppene av bølgen er en form for distortion som for mange kan være
akseptabelt. Når disse flatene flyttes av radio-boksene, EQ'er, sampler
rate konverterere, MP3 koding eller andre prosesser havner de gjerne et
sted midt på bølgen. Dette gir vreng som heller mot såkalt
crossover-distortion. En meget ubehagelig forværring av signalet!
Uansett gir flate topper et problem med volumet. Signalet ut fra
digital til analog konverter kan skyte høyere enn de faktiske
sample-verdiene. Flate topper med en umiddelbar forvandling fra
stigende kurve til et flatt nivå er en umulighet. I virkelighet trenger
signalet tid for å gjøre noe som helst. Dette gir i virkeligheten myke
kurver som skyter forbi punktet der signalet knekker fra stigning til
flatt nivå på toppen. Alle filtre eller transformasjoner, typisk i
sample rate conversion og psykoakustisk koding av MP3 typen, vil
gjenskape noe av toppene som før skjulte seg som en flat strek.
Artikkelen om signalnivåer
og dithering utdyper problematiken.
Men... Mange bruker MP3 for å spre musikken og ingen vil ha den laveste
låten i jukeboksen på media spilleren. For en kjapp hjemme-limiting av
musikken er det best om det brukes en look-ahead limiter med 2-3dB
maksimum demping. Mer enn dette vil føre til en så sterk endring av
lyden at det svært sjelden høres bedre ut enn originalen. Er det da
fortsatt for lavt er det bedre å endre på dette i miksen. Finn
de spesifike lydene som lager problemet og fiks det der. Trengs det
enda mer nivå er det kanskje verdt å bruke en vanlig kompressor med et
1-2 dB demping før limiteren. Sett maks-volumet på filen til 0.5dB
under null for å unngå problemer med MP3 kodingen. Selv om
sample-verdiene var under null før kodingen endrer dette seg når låten
dekodes fra MP3 til vanlig lyd. Samme problemet som oppstår i de
analoge utgangene. I dekoding-prosessen blir bølge-formet tegnet på
nytt og samplepunktene og toppene vil ikke ha nøyaktig de samme
verdiene som de hadde før kodingen.
Høyt volum gjøres først og fremst i opptaket og miksen. Det som høres
høyt er ikke bare flatklemt lyd. Vreng er et av de vanligste
virkemidlene. I naturen vil det meste av lyd ha sterkere overtoner når
lydkilden drives hardt. Flattrykking av toppene med limiter er bare én
av veldig mange måter å simulere dette på. Atpåtil er det en av de
dårligste! Vreng-bokser, rør-alt-mulig, kassettbånd og kompressorer i
forskjellige varianter skaper ulike former for vreng og deformering av
toppene. Prosesser som er laget for dette gir naturlige harmoniske
overtoner, mens de fleste limitere gir unaturlig ikke-harmonisk vreng.
Men først og fremst handler det om at artisten spiller instrumetet slik
at det høres høyt ut. Hørselen vår kjenner lett igjen de spesifike
hintene som sier at et instrument ligger på smertegrensen! Uavhengig av
nivået på opptaket som spilles av. Dette gjelder også elektroniske
instrumenter, de må spilles riktig for å høres høy ut. I Mastering
brukes mange ulike teknikker for å øke trøkket. Et jevnt
frekvensspekter er avgjørende i alle ledd. EQ er din venn i jakten på
volumet!
Poenget med Mastering er god og jevn lyd gjennom et helt album. Et program kan ikke finne ut hva som høres bra ut på akkurat den låten som kjøres inn i det. Det kan i hvert fall ikke vite hvordan dette påvirker inntrykket av neste låt på albumet. Det kan ikke sies ofte nok: lydnivået settes med volumknotten! Hvor høyt det skal være er det brukeren selv som velger, ikke produsenten. Flatklemt eller ei, det blir ikke høyere enn brukeren ønsker å ha det. Sjansen for at det faktisk høres bedre ut etter et slikt program, eller en kjapp "Mastering" i Ozone/L2 er ganske så liten. Å trykke på bypass-knappen avslører ingenting i seg selv. Det høres alltid dårligere ut når volumet er lavere på bypass enn på prosess-signalet. Hjernen foretrekker alltid det høyeste signalet! Det er helt avgjørende å skru ned volumet på det prosesserte signalet slik at det er nøyaktig det samme som originalvolumet. Deretter gjøre hyppige sammenligninger. Sjekkes det frem og tilbake mellom disse, på samme volumet, kommer det frem om det faktisk skjer noe positivt med lyden, ikke bare at den blir høyere. Alle prosesserer innebærer en degradering av lyden. Det er alltid et spørsmål om den subjektive oppgraderingen veier opp for den objektive degraderingen.
Prosesser, digitale eller analoge, har destruktive egenskaper. Det skal mye til før de faktisk er verdt å bruke på den heilage lyden som er på den ferdige miksen. Det ødelegger stort sett for mye klarhet og definisjon. Med et godt anlegg bør det være tydelig at det meste som er mulig å finne på med en ferdig miks faktisk gjør saken værre enn det var! Er det ikke mulig å høre dette bør kanskje prosjeketet overlates til noen med bedre anlegg og ører trent for dette formålet.
Mastering kan oppsummeres i tre ting:
Uavhengige ører. Et av de viktigste elementene ved
prosessen er å få en ny person inn i prosjektet. Etter å ha jobbet med
noe en stund blir en fort blind ovenfor sin egen lyd. Derfor er det en
grunnregel å ikke mastre sine egne produksjoner. Et sett godt trente
ører med god kjennskap til et vidt spekter av musikk er gull verdt på
dette stadiet.
Jevnt og kontrollert lydnivå og dynamikk i albumet, slik at brukeren
slipper å bruke volumkontrollen underveis. Det dynamiske området,
spranget fra de lave partiene til de høyeste lydene, tilpasses det
endelige formålet. Fra et stort område for film og stue-lytting til et
mindre område for uteliv og MP3 spillere. Låtene justeres i forhold til
hverandre slik at begge deler er konsekvent gjennom albumet.
Bedre lyd! God Mastering poengterer kvaliteter i musikken på en annen måte enn musikerne, opptaks-ingeniørene, produsentene og mikserne kan gjøre. Det er siste sjansen til å finne og rette opp eventuelle feil og det er siste sjansen til å gjøre produksjonen enda et hakk bedre enn det var. Jevne ut frekvens-registeret, varme opp litt om lyden er steril og andre små subtile prosesser. For å gjøre dette trengs det ekstraordinært utstyr, anlegg og ører. De fleste prossesene er ekstemt subtile, med et høyt krav til presisjon som vanskelig kan oppnåes med et vanlig studio-oppsett. Ekstrem fokus på tekniske detaljer gir en så ren signal-gange som overhodet mulig for at den hellige ferdige miksen ikke skal lide under prosessene.
Det er også en side av igjen av saken som ikke er nevnt hittils. Det
ordet Master faktisk betyr! Skru på lyden og sjekke resultatet på et
ekstraordniært godt anlegg er ikke alt, det må uansett lages en endelig
original klar til duplisering av trykkeriet. Ekstrem detalj-orientering
gir best mulig konvertering fra høyoppløselig prosjekt fil, typisk 24
bit 96kHz, til det endelige mediet. Inngående kjennskap til
produksjons-prosessen og sluttproduktet, som CD, vinyl og MP3, sørger
for at masteren som overleveres til trykk, kutting eller nedlasting har
riktig freksens-balanse, avpasset stereomengde og de korrekte tekniske
parametrene. Vil du lage en teknisk riktig CD selv er 'redbook', 'disc
at once, 'CD-text'
og ''BLER' gode stikkord i søkemotoren.